|
Joda, du så riktig. Litt provoserende? Les, om du synes du begynner å visne. På tampen av juliferiedvalen oppdaget jeg et debattinnlegg om ferie og lykke av Siri Granum Carson og Norunn Kosberg i Aftenposten. Lykke handler om å virke på sitt beste som menneske, ifølge Aristoteles, forteller de to. Å utfordre seg selv, lære noe nytt, samhandle med andre, utdypes det. Å utvikle egne evner og dyder, en god karakter. Som coach har jeg jo lett for å nikke til dette budskapet. Men så kom avsnittet som fikk meg til å stoppe opp: "Det handler om å blomstre. Noe har alltid skurret når jeg selv har brukt ordet ‘blomstre’ om mennesker - for det har jeg gjort, til og med på websiden, og kommer sikkert til å gjøre det igjen. Så dette er også en selvransakelse. Hva som skurrer, utover at uttrykket lett kan oppfattes som klisjé, forstod jeg plutselig bedre da jeg leste dette avsnittet. Takk til Siri og Norunn! Om blomsten som plantevesen kunne snakke, ville den nok sagt seg uenig i at det å være i full blomst er det viktigste - og selve lykken. Er ikke det en ytterst forbigående tilstand? (Som lykke for så vidt gjerne er). Er ikke hvert stadium i livets sirkel like viktig og bærer i seg sin egen lykke? Om og om igjen?  Et frø kan ligge lenge under jorda og vente på de rette betingelsene for å spire. Noen venter tålmodig i årevis. Slik som våre mer eller mindre umodne ideer kan gjøre det. Tenk, hvor mange muligheter som ligger under jorda og inne i hvert menneske! Og hvor utrolig fint det er å se spirer om våren eller ideer som forsiktig lurer seg til overflaten. Så vokser spiret, blir en liten plante og utvikler knopp. Knoppen tar før eller siden motet til seg og springer ut - er ikke det stort? : “And the day came when the risk it took to remain tight inside the bud was more painful than the risk it took to blossom. (Anais Nin) Igjen, først snuser blomsten forsiktig på verden, og med tiden brer den seg fullt ut, som om den vil omfavne alt og gi hele seg. Dét legger vi gjerne mest vekt på, fordi det er et så vakkert syn. Kanskje også fordi vi selv i full blomst kan ha utviklet en god karakter eller dyder, som Aristoteles, og Siri og Norunn med ham, ville sagt. Som bier og andre insekter av blomsten, kan våre omgivelser jo også få næring av vår blomstring. Men det hører uansett med at blomsten visner etter hvert. Vi også. Ved et tidspunkt har livskurven passert middagshøyden - sånn er det bare, selv om vi liker å fornekte det. Vi kan fremdeles utvikle oss og lære nytt. Joda. Vi kan trene. Vi kan (prøve å) se ti år yngre ut enn vi er - og blir stadig oppmuntret til det. Mange produkter og tjenester har dette budskapet som sitt salgsgrunnlag... Etter at blomsten har visnet, danner plantene frukt som modner, eller utvikler nye frø direkte. Som faller til jorden eller kanskje blir båret bort av fugler, og - er de heldige - spirer de på nytt neste vår. Uten å visne, ingen frø - uten frø ingen ny blomst. Mange blomster er flerårige, som vi. Mennesker kjenner seg jo ofte mer igjen i trær enn i blomster. Som trær gjør, opplever også vi årstidene år for år, vi danner og høster nye frukter mange ganger. Vi gjennomgår ulike livsfaser som også kan lignes med årstider. Ingen av oss forblir for alltid i full blomst, verken i løpet av året eller i årenes løp. Og plutselig er det høst, og etter hvert vinter - for godt. Vi visner og vi dør. Heldigvis for oss selv, etterkommerne og hele den store økologien som vi inngår i.  Hvordan visne med verdighet når det forventes at vi stadig blomstrer? Er ikke det å visne og bære frukter og frø en oppgave å ta fatt i, like mye som å blomstre? Interessant nok ville autokorrektur programmet foreslå ordet ‘vinne’ i stedet for å ‘visne’. Det passer liksom litt bedre i vår tid: Konkurrere og vinne. Før eller siden ser vi kanskje ikke noe poeng i å vinne lenger. Når vi har gjort vårt og forhåpentligvis har utviklet dyder, kan vi muligens hvile litt mer? Pleie dydene måtehold, besinnelse, sjenerøsitet og vennlighet. Og la andre blomstre og vinne. Vi kan håpe på at våre frø slår seg ned i jorda og finner de rette betingelsene for å spire. Det er jo ikke bare opp til frøene - om det er barn vi etterlater, mer eller mindre manifesterte ideer, eller begge deler. Alt trenger de rette betingelsene for å spire og blomstre - betingelser som ikke vi kontrollerer. Så kan vi igjen ta mot til oss, atter en dyd, mot til å bli uoppholdelig svakere og stå ved det. Å bli eldre og etter hvert dø, og kunne være lykkelig med det, er en oppgave i seg selv. Like viktig for det store kretsløpet og vårt eget lille liv, som å blomstre. Selv håper jeg på å utvikle visdom på denne vakre livsreisen. Er ikke det den finale dyden? 
0 Comments
Advarsel: Sterkt avhengighetsskapende medisin Holdes best og mest mulig tilgjengelig for barn for å fremme tidlig avhengighet. Medisinen finnes i følgende former Natur pur - NB: tiltagende knapphet grunnet menneskelig virksomhet. I noen få områder fremdeles tilgjengelig Natur urban - bynære naturområder og parker Natur mini - 100-meterskogen, treet eller blomsterbedet i gaten, hager Natur inntas gående, syklende, løpende, klatrende, svømmende, surfende, sittende, liggende m.fl. Les gjerne gjennom dette pakningsvedlegget før du begynner å bruke, eller etter å ha inntatt denne medisinen i lang tid allerede.  Pakningsvedlegget
I dette pakningsvedlegget finner du informasjon om
Hva Natur er Natur er klodens biosfære og både grunnlag og uttrykk for alt liv på jorden. Natur er stedet mennesket ikke bare kommer fra, men fremdeles er en del og fullstendig avhengig av. Substanser og virkestoffer er mangfoldig, herunder: Alle nødvendige næringsstoffer, vann, oksygen, sollys (utløser vitamin D-produksjon), terpener, eteriske oljer, estetisk skjønnhet, fraktaler med mellomstor kompleksitet, myke former og overganger, tilnærmet fravær av rette linjer, et velgjørende fargespekter, helbredende lyder, et mangfold av dyr og annet liv. Generelt varierte sanseinntrykk som samtidig inneholder forutsigbare gjentagelser. Utløser en enestående blanding av beroligende stimulering. Medfører redusert puls, blodtrykk og kortisol. Gunstig virkning på hjerterytmen, stemning, kognitiv funksjon og opplevelse av mening i livet. Utløser takknemlighet og undring. Virkestoffene er på langt nær fullstendig oppdaget og det foregår stadig intens forskning. Natur brukes for
Natur brukes mot
Spesielt ved felles inntak med andre:
Det finnes ingen kontraindikasjoner så lenge du bruker Natur tilpasset din helse og ditt funksjonsnivå. Konferer med din lege ved tvil. Ved opplevelse av usikkerhet eller ensomhet i Natur, innta medisinen sammen med andre mennesker og/eller husdyr. Inntak sammen med GetOut Coaching anbefales ved behov for en nøytral samtalepartner. Dette virkemidlet forsterker og bygger videre på Naturs virkninger, og hviler metodisk på Natur som læremester og inspirator. Les mer her. Advarsler og forsiktighetsregler Medisinen er både livsnødvendig og sterkt avhengighetsskapende. Langvarig bruk av Natur pur forutsetter fjell-, sjø- eller villmarksvett. Dessuten generelt værvett. Medisinen forutsetter sporløs ferdsel siden den ellers mister kvalitet eller blir ødelagt. Medisinen er truet og tiltagende knapphet må påregnes. Andre legemidler og Natur Langvarig høyt inntak av Natur kan støtte og fremme virkning av en rekke andre legemidler. I noen tilfeller kan den erstatte andre legemidler - som for eksempel reseptfrie smertestillende eller beroligende midler. Det samme gjelder inntak av kaffe eller andre stimulerende midler. Natur kan også redusere behov for reseptbelagte legemidler. Konferer med din lege. Moderat til intens bruk av Natur kan, om ønskelig, erstatte enhver form for innendørstrening. Inntak av Natur sammen med mat, drikke og alkohol Inntak av Natur sammen med et måltid og rikelig med vann anbefales, det er dog ikke påkrevd. Inntak av alkohol frarådes, spesielt under sterk solinnvirkning. Alkohol kan tilsløre effekten av Natur og nedsette reaksjonsevnen din. Graviditet og amming Utstrakt bruk av Natur anbefales, tilpasset form, fasong og muligheter. Medisinens positive virkninger kan og skal gå over til fosteret. Det samme gjelder spedbarnet ved amming og annet opphold i Natur. Kjøring og bruk av maskiner Anbefales kun der nødvendighet består. Bør ellers unngås fordi maskiner kan redusere virkningen av Natur og kan påføre den skade. Hvordan du bruker Natur Natur inntas gående, syklende, løpende, klatrende, svømmende, surfende, sittende, liggende m.fl. For best mulig virkning anbefales Natur i kombinasjon med bevegelse. Bruk av støyende maskiner bør unngås. Voksne over 18 år, barn og ungdom over 12 år, barn under 12 år, spedbarn Natur brukes så ofte som mulig, gjerne daglig. Små doser er bedre enn ingenting. Overdosering kan ikke forekomme. Natur er reseptfri. Ta eventuell kontakt med din lege for grønn resept, bl.a. ved høyt blodtrykk eller annet uhelsebetinget behov. Bruk av arbeidstid for inntak av Natur i kombinasjon med bevegelse bør tas opp med lege og arbeidsgiver. Mulige bivirkninger For norskprodusert Natur er uønskede virkninger minimale i forhold til de fordelaktige, og stort sett mulig å unngå. I deler av Natur pur forekommer annet liv og værinduserte fenomener som kan tilføre skader. Dette kan stort sett forebygges gjennom sunn vett, forsiktighet og respekt for annet liv og for været. Tilpasset bruk, tilpassede klær og utstyr, plaster, kjølepakning, pyrisept m.m. anbefales. Det kan forekomme allergiske reaksjoner. De berørte bør treffe forholdsregler og unngå direkte utsettelse for pollen, muggsopp og nærkontakt med enkelte dyr i Natur. Andre negative bivirkninger er ukjent etter millioner av år med erfaring og en rekke årtier med forskningsdata. NB: Døden lar seg i lengden ikke unngå og regnes ikke som negativ bivirkning siden den er nødvendig del av Natur. Natur kan derimot ha en rekke positive bivirkninger som du ikke regner med, spesielt ved inntak sammen med bevegelse. Disse bør meldes til alle du kjenner, ikke minst din lege. Hvordan du bør oppbevare Natur Natur oppbevares ikke, men bør bevares og regenereres i størst mulig grad. Innehaver av markedsføringstillatelsen og tilvirker Alle som ønsker å markedsføre denne medisinen, kan og bør gjøre dette. Tilvirker: Naturen er selvindusert eller skapt av en guddommelighet. Dette kan ikke avgjøres med forskning, men kan gjerne kontempleres i Natur. Dette pakningsvedlegget er laget av GetOut coachen. E-post: post@getoutcoaching.com Telefon: +47 99 28 99 93 Webside: www.getoutcoaching.com Ta kontakt dersom du oppdager virkestoffer med direkte virkninger som ikke er nevnt, ikke minst ved feil i pakningsvedlegget, Dette pakningsvedlegget ble sist oppdatert 10.06.2022 Bilde: Free Nature Stock
Søndag 10.10. er verdensdagen for psykisk helse og Norge har fått sin egen folkehelt i toppklassen for å sette fokus på temaet. Det er det som trenges for å få sving over diskusjonen. For fakta har vi hatt mange nok, lenge. Hva trenges utover åpenhet?
Vi trenger en ting til: Å ta oss tid. Du har dårlig tid nå? Skroll direkte ned til avsnittet Regenererende folkevett. Bare kombinasjonen av ordene høres jo merkelig ut. Eller? Åpenhet Først og fremst må vi åpenlyst erkjenne hvor mange mennesker som sliter psykisk eller mentalt. Erkjenne hva tall og fakta fra NAV (SYFRA560) og Folkehelseinstituttet faktisk innebærer. Psykiske lidelser troner rett etter muskel- og skjelettlidelser på toppen av tapte arbeidsdager. Og bare en liten andel av de mange anonyme menneskene som opplever å være deprimert og ha angst, får tilsvarende diagnose. Det meste av isfjellet er under vannet. Lars Erik Lund, konserndirektør for strategi og bærekraft i Veidekke, har hatt travle uker siden han stod frem med en “konstant følelse av nedstemthet, meningsløshet og håpløshet” i sosiale media i august, blant annet på Linkedin. Lund vil få tildelt Mental helses Åpenhetsprisen på søndag som vi har fått vite allerede. Jeg gratulerer hjertelig! Hele folket vil si “velfortjent”. Jeg, som mange andre, ble dypt imponert og berørt da jeg leste innlegget og lyttet til ham i podden Pia & Psyken episode 226. Vi reagerer sterkest på enkelttilfeller, mens tallene - de glir lett forbi. Lenge leve Lund!  Følelsen av fellesskap Lund har i dag imponert meg på nytt med sin Ytring på NRK, der han forteller om effektene av åpenheten: - Åpenheten har på en måte gjort at jeg kobler meg på omverden. Jeg løser ikke problemet med å utelukkende fokusere mer på meg – men i måten jeg relaterer meg til omverden. Å bli en del av fellesskapet blir løsningen på det jeg har opplevd som et veldig privat problem. Ja, i det øyeblikket du erfarer hvor mange som faktisk sliter som du, enten selv, eller med å være til hjelp for andre, hvor du ser at dine egne vonde erfaringer kan bidra til å forstå og hjelpe andre, sniker det seg kanskje litt mening inn i tilværelsen (min tolkning!)… Vakkert å lese. Det kan bli en motivasjon for andre. Et leveverdig arbeidsliv En ting til. Lund gir arbeidslivet en hjemmelekse i Ekko i dag, 7.10.21 som får tyngde både gjennom hans individuelle historie og hans stilling som konserndirektør. Den innebærer et overordnet perspektiv. - Høyt presterende og mentalt lidende er ikke motsetninger. Han sier ikke bare det, han har jo vist det. Og så lenge som folk presterer er vel alt såre vel?! Lund bærer en brannfakkel når han krever at vi må ha arbeidsplasser som ikke skaper depresjon (!) Smak på det. Der vi ikke gruer oss på søndag kveld til å gå på jobb neste morgen, og storgleder oss når endelig helgen kommer. Han påpeker også at den uuttalte depresjonen er smittsom. Det er i grunn som en viss luftbåren virus som vi har lært å beskytte oss mot, tenker jeg. Bare at den tunge stemningen ikke lettes av avstand og masker. Tvert imot, når vi tar avstand fra hverandre, trekker oss tilbake, kan det gjøre vondt verre. Når vi bærer våre vellykkethets-masker, opprettholder dette den usynlige tilstanden og forverrer den over tid.  Det er litt av en oppgave. Til oss alle. Til hele samfunnet. Mest til de som skaper og forvalter arbeidsplasser og kvalifiserer for ros og status, om enn ikke lenger uansett hvor miljøskadelig disse er. Vi trenger ikke bare bærekraft, vil jeg påstå. For folk flest bærer jo, enn så lenge. Kloden slutter dog snart å bære. Det vi trenger, er regenererende arbeidsplasser, et regenererende samfunn. Der vi jobber med ting og tjenester som ikke bare ligger rett under tålegrensen, men som regenererer både natur og folk og fellesskap. Regenerere betyr å gjendanne noe som er skadet. I naturen skjer dette i høy grad av seg selv så lenge vi ikke tukler med det. Vår gjennomsnittlige psykiske helse vil få en boost av mening ved å gjøre som naturen.  Hjelp, på alle nivåer Avhengig av om du - eller dine medarbeidere - “bare” har en vanskelig tid, periodisk sliter med nedstemthet, er vedvarende bedrøvet, men fremdeles såkalt velfungerende som Lund, eller dypt deprimert og ikke klarer å foreta deg noe, trengs det hjelp på ulike nivåer. Det er vanlig å liste opp alle hjelpetelefonene når temaet er psykisk helse. Og bra er det.
Men ikke alle vil oppleve et slikt akutt behov for å snakke med noen i telefon eller chatte. Mange vil mene at dette må de komme seg gjennom på egenhånd, ta seg sammen, bare fortsette å fungere. Slik som Lund har gjort over lang tid. På denne måten forblir det usynlig hvor utbredt utfordringene er - og ikke minst: hvor normal, og menneskelig! - Subsyndromal angst og depresjon bidrar mer til sykefravær og uførepensjon enn det kliniske nivåer av angst og depresjon gjør, fordi subsyndromale tilstander er langt mer utbredt. Kilde Slike symptomer som ikke tilfredsstiller kriteriene for en diagnose, er ikke sykdom, men gjerne en taus del av ganske mange normale liv. Som ikke ses, ikke uttales og dermed kan forverres ... og kanskje bli til sykdom. I vårt samfunn kommer hjelp gjerne bare i form av eksperthjelp. I helsevesenet utløses oppfølging - om enn sent, ettersom det er stor mangel på fagfolk - nettopp av diagnoser. Det må ha blitt så ille at det trenges leger, psykiatere og psykologer.
Regenererende folkevett Ikke bare det. Jeg vil varmt anbefale deg som sjef eller kollega eller bare medmenneske å foreslå en personlig samtale på tur i naturen. I nærnaturen, som jo aldri er langt unna i Norge. En arena som har ligget i det norske folkevettet i evigheter; friluftslivet! Ikke prestisjetunge prestasjoner på fjellet eller 10 timers megamarsj gjennom vidda. Jeg snakker ikke om å skape mestringsfølelse ved å takle villmarken. Det er vel og bra. Jeg mener samtaler på helt vanlige stier i helt vanlige klær. En helt vanlig hverdag, midt på dagen helst (dagslyset!). Som helt vanlig leder med en helt vanlig medarbeider. Eller som kolleger. Som venn. Du har sikkert opplevd det selv og finner et vell av dokumentasjon for at naturen er bra for vår psykiske helse på min nettside. Å være i naturen, å bevege seg i frisk luft, virker helende/lindrende for lettere psykiske plager og det reduserer negativ stress. Naturen virker regenererende i seg selv.  For mange vil det oppleves fruktbart, for noen til og med magisk, når dere har samtaler - nettopp på tur i naturen. Hvorfor?
Du kan lese forskningsresultater om disse og flere virkninger av samtaler på tur for eksempel her.  Når du som leder eller kollega eller venn snakker med en berørt, så har du en form for coachende samtale med ham eller henne. Du er tilstede og lytter. Du behøver ikke ha løsninger - du bidrar til at det blir litt lettere bare ved å ha samtalen, vise din interesse og forståelse som medmenneske. Skulle det vise seg at det faktisk er behov for eksperthjelp, så er det en viktig informasjon i seg selv og du kan være til hjelp med å finne den. Trenges det ikke psykolog, men likevel assistanse, ta gjerne kontakt med meg! Det kan være et godt alternativ å tilby tursamtaler med en erfaren coach når lederens tid ikke strekker til for å by på en litt lengre prosess. Jeg har hjulpet en del mennesker med å oppdage andre perspektiver og finne sin sti gjennom livets kratt. Tur-samtaler om tunge tanker burde være en del av normalen i (arbeids)livet, mener jeg. Kanskje bør de kunne fås på resept mot ikke-klinisk depresjon og nedstemthet. Slike samtaler hjelper minst like godt som en del medisiner som utskrives. Presset på ekspertene lettes. Og bivirkningene av å gå tur, de er bare sunne. God tur, dere!  PS: Denne teksten har størst fokus på naturens bidrag til støttende samtaler. For et bredt spekter av konkrete tips om hvordan du kan bidra til bedre psykisk helse på arbeidsplassen, sjekk Idebanken.  Har du hørt, lest og sett mye bra om meditasjon? Hvor hjelpsom meditasjon er og hvor viktig det er for å finne indre ro? Forskjellige tilnærminger og teknikker? Musikk som føles beroligende og en stemme som får deg til å steile - eller omvendt? Kanskje prøvd stillhet og levende lys? - Men så rykker det nervøst i kroppen din og sinne ditt går spinnvilt, uansett hvilken form for meditasjon du prøver? Kan hende det gjelder å komme forbi de nervøse rykningene, la motstanden seile vekk som skyene på himmelen - sammen med tankene, ifølge instruksjonen. Kan hende at du bare ikke har funnet din måte å meditere på. Muligens har du simpelthen sittet nok de siste månedene... Dropp skjermen, hodetelefonen og sitteputen - og gå ut av huset. Oppsøk det nærmeste stykke natur du kan finne.  Gå på skogbunn, på gress, på sand, i gjørme, i snø. Kjenn bakken som dine føtter står på. Stå med alle fire hjørner av dine føtter. Vipp litt, gå litt. Gå akkurat passe langsomt. Kanskje litt langsommere enn sinnet går - for det tilpasser seg etter hvert. Og bruk én sans av gangen. Først, se hva du ser rundt deg. Observer. Mist deg selv i en gren som vipper i brisen, en fugl på himmelen, den første vårblomsten, bekken som hopper over steinene. I bølgene som treffer svabergene, fram og tilbake. I dramatiske skyer på himmelen. I sollysets refleksjoner på snøen. I antallet prikker på marihønene.  Så lytt. Lukk øyne og faktisk lytt til det du hører. Hvilken retning kommer de ulike lydene fra? Hvilke av lydene gjør deg godt? Bladene som rasler? Insekter som summer? Bølgene som skvulper? Regndråper som faller på løvet og på bakken? Måken som skriker, bekken som gurgler, snøen som knirker?  Lukt, hva kan du lukte? Øv deg på å lukte. Stikk hodet i lufta, i furunåler eller i en duftende blomst. Lukk øynene og kjenn etter. Liker du lukten? En følelse eller minne som dukker opp? Kan du lukte skogbunnen? Sopp. Snø. Saltvann. Regn. Våt jord. Gresset?  Kjenn. Kjenn på huden. Varme fra sola? Kjølig fra vinden? Var det noen blader du nettopp følte på kinnet? Eller regndråper som renner ned ansiktet? Snø som stryker over huden? Ta på et trebark. På ulike bark. Tre har ikke bare forskjellige navn og egenskaper, de føles også forskjellige. Er du leken? Klem det treet du liker allerbest - akkurat slik du hadde klemt en venn. Kan du kjenne røttene under dine føtter? Eller kanskje du heller vil kjenne på sanden, på vann, på fjell. Med nakne føtter? Stryke med hendene over ulike typer gress?  Du føler kanskje en varsom ro spre seg i deg, og kan kjenne at pusten din blir litt dypere. Pust enda saktere. Kjenn at pusten bølger gjennom deg som bølgene på stranden. Bare stå og pust og kjenn at du lever. Etter at du har gått opp en bakke, bli stående, kjenn at hjertet slår raskere og se på utsikten. Mens hjertet og pusten roer ned. Du får overblikk og ofte kommer det da også en plutselig innsikt om noe i ditt liv.  Når du går hjemover, har du ikke studert naturen, du har ikke trent, du har ikke bare gått deg en tur, du har ikke snakket, du har ikke tatt bilde og postet det. Du har opplevd en naturmeditasjon. Jeg håper at du hadde glede av den. Og av alle de kommende - gjennom hele året.  Teksten er også publisert som Wake Me Up Norway bloggpost, 13.06.21
|
|
genneper getout coaching
|
Vertical Divider
Maridalsveien 6b
N-0178 OSLO Org.nr. 990 903 174 MVA |
Vertical Divider
DL Susanne M. Genneper
post@getoutcoaching.com tlf +47 99 28 99 93 © 2022, S. Genneper - Webdesign: E. Beddari/S. Genneper - Webredaktør: S. Genneper
Bilder: D. Petersen, S. Genneper, T. Skaland, E. Beddari. Ellers oppgitt med navn/kilde. |