inspirasjon
Naturens og bevegelsens effekter på oss
Her kan du lese eksempler på mennesker og strømninger som har inspirert GetOut Coaching og som jeg håper kan inspirere deg til å bruke naturen i din utvikling. Det er eksempler på forskning og praksis fra hele verden. Blir du nysgjerrig, finnes mer om disse og andre kilder.
Å være i skogen
Skogsbading eller Shinrin Yoku er et helsetiltak som blant mye annet brukes til stressreduksjon - til og med på resept i Japan. Den begynner endelig å bre seg også i Norge. Forskningen startet på 80-tallet i Soloppgangens land og etter noen årtier med internasjonal forskning vet vi sikkert at opphold i skogen - og andre naturomgivelser - er pur medisin, uten negative bivirkninger som annen medisin lett kan ha. Amerikansk Forrest Therapy er sprunget ut av den japanske impulsen: langsom gange og små oppmerksomhetsøvelser som gjør at vi gjenfinner tilknytning til naturen. Vi får ro og balanse og nye assosiasjoner gjennom bevisste sanseopplevelser. Her finner du et eksempel. Det skogkledde finske landskapet har avstedkommet en egen nordisk variant: Forestmind. Her brukes mentale øvelser til å nyttiggjøre og forsterke skogens helende virking på oss. En viktig kilde for min oversettelse av coachingøvelser til bruk i naturen. Se denne videoen med en kort innføring i Shinrin Yoku - en meditasjon i seg selv. La deg inspirere! |
Soaking in the forest - Find a place in the woods that calls out to you. Sit silently and observe the peace in nature around you. Imagine every pore in your skin is soaking in this tranquility and absorbing the calm of the forest like a sponge. Carry the calm of the forest back with you and return to it anytime you need it. |
Biophilia - vår kjærlighet til alt levende
Den østerrikske biologen Clemens Arvay var min inngang til biophilia. Han taler varmt for naturens enorme verdi for vårt velbefinnende og helse, vår instinktive kjærlighet til livet og naturen. Arvay skrev i 2015 en bok som i løpet av måneder ble en bestseller. Den som forstår tysk, får en 5 min.-videoinnføring i Arvays tilnærming. Den engelske versjonen kom i 2018 : “The Biophilia Effect”. Biophilia perspektivet hans går tilbake til Edward O. Wilson som snakket om »Web of Life« ... I blant et godt alternativ til www å surfe på. |
Naturen virkning i synergi med coaching samtalen
Superklassikeren Ulrich med sin Stress Reduction Theory, (SRT), 1981 har du kanskje hørt om? Natur motvirker stress ved å umiddelbart utløse en positiv emosjonell respons, redusere blodtrykket og pulsen og negativ tankevirksomhet. Til og med natur som du bare ser på. Han påviste at pasienter som ser på et tre utenfor sykehusvinduet trenger mindre medisin og blir raskere frisk enn de som ser mot en vegg. Naturen fremmer også fascinasjon ("soft fascination") og åpenhet, og virker gjenoppbyggende (om du vil: regenererende) på vår konsentrasjons- og refleksjonsevne. Kaplan & Kaplan utviklet en teori om disse effektene i 1989: Attention Restoration Theory. Den har blitt bekreftet av mange studier siden. I dagens fatigue-samfunn har naturopphold nærmest blitt en nødvendighet. |
Disse effektene legger et solid fundament for fruktbare refleksjoner og nye ideer i en coaching samtale
I 2022 kom den første håndboken om coaching med - ikke bare i - naturen: Lesley Roberts, Coaching Outdoors. En fest for meg etter 6 år i denne nisjen! Og det finnes også tilløp til forskning om denne modus operandi. Les mer i kilder. Mange forfattere, filosofer og kunstnere har erfart og fortalt om hvordan naturen virker tenkning og følelser. I århundrer. Noen samtidseksempler fra Norge: Arne Johan Vetlesen filosoferer på glimrende og fortettet vis over hvordan naturen virker på og i oss og inviterer oss til å utfolde hele vår bredde og dybde. En eksistensiell dimensjon i vår tidsalder preget av teknologi og urbane (innendørs) omgivelser. |
Vi vet at friluftslivet er en norsk kulturskatt - og den er gull verdt også for den gode samtalen!
Per Ingvar Haukelands forenklete versjon av noen tanker fra filosofen Arne Næss, dypøkologiens far, gjør at vi lett kan kjenne oss igjen og lengte ut - eller heller inn: “Det er en vanlig norsk oppfatning at man går inn i naturen snarere enn ut i naturen. Man vil komme til seg selv, besinne seg - forstå bedre hva man egentlig vil. ... Det sosiale liv er ofte sterkt preget av press utenfra fra ulike hold, og kravene kommer ikke sjelden i konflikt med hverandre. Det sosiale liv bringer derfor ofte et menneske ut av seg selv. Av dette kan det oppstå en lengsel etter omgivelser der man får en klarere følelse av hvem man er.” (Dyp glede. 2008). |
Arne Næss i originaltone sier noe av det samme i innledningen til filmen "Loop". For deg som vil vite litt mer: Arne Næss med flere om Deep Ecology Movement eller lytt til et innslag om temaet i det norske radioprogram Verdibørsen fra juni 2018.
|
Respekten for egenverdien i alt levende, som dybdeøkologien kommuniserer, har etter min erfaring gjerne en bivirkning: Du kan også få større respekt for deg selv og de rundt deg. For hvordan dere nå en gang er. For at dere er natur.
De effektene som opphold i naturen erfarbar og påvisbar medfører for fysisk og psykisk helse, tenkemåte og kreativitet, kombinerer jeg med naturinspirerte øvelser og bevisst bruk av rolig bevegelse. Synergiene som oppstår høyner virkningen av coachingsamtalene.
Følelsen av being-away bidrar til avslapning; Bekymringer og negative tanker slipper taket og hjernen arbeider roligere og mer effektivt. Sansebaserte opplevelser og meditative øvelser for å få deg til å være helt tilstede - et godt grunnlag for en viktig samtale som ikke bare tåler stillhet iblant, men bruker den fruktbart.
Men så er det også bevegelsens virkning:
De effektene som opphold i naturen erfarbar og påvisbar medfører for fysisk og psykisk helse, tenkemåte og kreativitet, kombinerer jeg med naturinspirerte øvelser og bevisst bruk av rolig bevegelse. Synergiene som oppstår høyner virkningen av coachingsamtalene.
Følelsen av being-away bidrar til avslapning; Bekymringer og negative tanker slipper taket og hjernen arbeider roligere og mer effektivt. Sansebaserte opplevelser og meditative øvelser for å få deg til å være helt tilstede - et godt grunnlag for en viktig samtale som ikke bare tåler stillhet iblant, men bruker den fruktbart.
Men så er det også bevegelsens virkning:
Hjernen og å bevege seg gående
Erling Kagge, som du kanskje assosierer med ekstraordinære fysiske prestasjoner, har skrevet en kjærlighetserklæring til gåingen og langsomheten som jeg bare kan undertegne. Å gå er for øvrig i seg selv hjernetrening. Tidligere forsker ved Idrettshøyskolen i Oslo, finske Mia Keinänen, var kanskje en pioner i norsk sammenheng. Hun har kommet fram til at gåing er “den enkleste måten å komme i den modusen som egner seg best for tenking”. Når du er i rolig, repetitiv bevegelse, går hjernen din inn i et slags avslappingsmodus og skaper såkalte alfabølger. Disse bølgene gjør at nevroner som sitter langt fra hverandre, kobles sammen på nye måter. Det er også mulig å se sammenhengene mellom hvordan vi beveger kroppen vår på den ene siden - og våre tanker, følelser, ja til og med vår personlighet, på den andre siden. Bevegelsen gjenspeiler ikke bare alt dette; endringer i bevegelsen, i måten vi bruker vår energi på, virker også tilbake på hjernen, tanker og følelser. Beveg deg rolig og du vil føle større ro. |
Etter å ha tatt skoene på og latt tankene vandre, er jeg sikker på én ting: En som beskriver dette er Ginny Whitelaw, en inspirerende forfatter og lærer med bred bakgrunn:
Hun har en dr.-grad. i biofysikk, var leder i NASA og har lang erfaring innen coaching og lederutvikling. Østens Zenfilosofi og sort belte i Aikido kampkunst supplerer hennes bagasje. Sjekk for eksempel et aktuelt intervju med Ginny Whitelaw (2017). Både Ginnys bøker og en lengre workshop inspirerte meg i høy grad. Min egen erfaring med kampkunst viste seg å være relevant også for hvordan jeg coacher. |
Biomimcry - å lære av naturens virkemåter og mønstre
På toppen av det hele kan vi lære mye av naturens virkemåter for å skape regenerative løsninger. Pioneren for biomimicry tilnærmingen er biologen Janine Benyus.
Hun sier: - Biomimicry is innovation inspired by nature. Hva om vi la oss inspirere for eksempel av naturens sirkularitet - framfor linear vekst og fremskritt? Hvordan (videre)utvikler vi da vårt liv, våre organisasjoner og samfunn? |
I det siste har professoren i nevrobiologi, Stefano Mancuso, gjort seg bemerket med bøkene Smarte planter og Planterevolusjonen. Begge en hyldest til plantenes geni og hvor mye vi kan lære av dem. Planter er en bedre problemløser enn mennesker, hevder Mancuso. Tankevekkende, ikke sant? Hva kan vi lære av plantene for vårt liv? For 99% of the time we've been on Earth, we were hunters and gatherers, our lives dependent on knowing the fine, small details of our world. Deep inside, we still have a longing to be reconnected with the nature that shaped our imagination, our language, our song and dance, our sense of the devine. |
Flere områder med naturen som læremester
Innen regenerativ design og permakultur anvendes naturens mønstre og "prinsipper". Med dette utgangspunkt kan personlige og sosiale prosesser designes: Strategi og utvikling blir balansert og bærekraftig, ja genererativ. En av mine inspirasjonskilder for å bruke naturen som læremester for personlig og sosial utvikling er Looby Macnamara. Hun var den første som skrev en bok om akkurat det i 2012: People & Permaculture.
Tilnærmingen kan for øvrig også oversettes til å designe fremtidsrettet business og ikke minst til utvikling av et regenerativt lederskap som Laura Storm og Giles Hutchins viser på en så inspirerende måte i sin bok med samme tittel fra 2019. Giles har skrevet en oppfølger i 2022 med Leading By Nature. The process of becoming a regenerative leader. Han har også en podcast med samme navn.
Hva er i dag mer relevant for designet av vårt (selv)lederskap, organisasjoner og samfunn enn regenerativitet?
Det er slik AS Natur driver seg selv, der alle og alt er bidragsytere og aksjeeiere.
Sist, men slett ikke minst: Økoterapi
Jeg er ikke terapeut, men coach. Likevel er det ofte jeg får høre at samtalene virker terapeutisk. Det har nok mye å gjøre med settingen: Naturen virker terapeutisk. Min måte å integrere naturen i samtalene på, tilsvarer også Patricia H. Hasbachs beskrivelse av økoterapiens karakteristika: |
(ref. "Ecotherapy" i Ecopsychology, Kahn, P.H. & Hasbach, P.H., ed. 2012, s 129f) |
The greatest voyage of our lifetimes
is not in the seeking of new landscapes,
but in the seeing with new eyes.
- Marcel Proust
is not in the seeking of new landscapes,
but in the seeing with new eyes.
- Marcel Proust