Natur(lig) meditasjon

Har du hørt, lest og sett mye bra om meditasjon? Hvor hjelpsom meditasjon er og hvor viktig det er for å finne indre ro? Forskjellige tilnærminger og teknikker? Musikk som føles beroligende og en stemme som får deg til å steile - eller omvendt? Kanskje prøvd stillhet og levende lys? - Men så rykker det nervøst i kroppen din og sinne ditt går spinnvilt, uansett hvilken form for meditasjon du prøver?

Kan hende det gjelder å komme forbi de nervøse rykningene, la motstanden seile vekk som skyene på himmelen - sammen med tankene, ifølge instruksjonen. Kan hende at du bare ikke har funnet din måte å meditere på.

Muligens har du simpelthen sittet nok de siste månedene...

Dropp skjermen, hodetelefonen og sitteputen - og gå ut av huset. Oppsøk det nærmeste stykke natur du kan finne.

Gå på skogbunn, på gress, på sand, i gjørme, i snø. Kjenn bakken som dine føtter står på. Stå med alle fire hjørner av dine føtter. Vipp litt, gå litt. Gå akkurat passe langsomt. Kanskje litt langsommere enn sinnet går - for det tilpasser seg etter hvert. Og bruk én sans av gangen.

Først, se hva du ser rundt deg. Observer. Mist deg selv i en gren som vipper i brisen, en fugl på himmelen, den første vårblomsten, bekken som hopper over steinene. I bølgene som treffer svabergene, fram og tilbake. I dramatiske skyer på himmelen. I sollysets refleksjoner på snøen. I antallet prikker på marihønene.

Så lytt. Lukk øyne og faktisk lytt til det du hører. Hvilken retning kommer de ulike lydene fra? Hvilke av lydene gjør deg godt? Bladene som rasler? Insekter som summer? Bølgene som skvulper? Regndråper som faller på løvet og på bakken? Måken som skriker, bekken som gurgler, snøen som knirker?

Lukt, hva kan du lukte? Øv deg på å lukte. Stikk hodet i lufta, i furunåler eller i en duftende blomst. Lukk øynene og kjenn etter. Liker du lukten? En følelse eller minne som dukker opp? Kan du lukte skogbunnen? Sopp. Snø. Saltvann. Regn. Våt jord. Gresset?

Kjenn. Kjenn på huden. Varme fra sola? Kjølig fra vinden? Var det noen blader du nettopp følte på kinnet? Eller regndråper som renner ned ansiktet? Snø som stryker over huden? Ta på et trebark. På ulike bark. Tre har ikke bare forskjellige navn og egenskaper, de føles også forskjellige.

Er du leken? Klem det treet du liker allerbest - akkurat slik du hadde klemt en venn. Kan du kjenne røttene under dine føtter? Eller kanskje du heller vil kjenne på sanden, på vann, på fjell. Med nakne føtter? Stryke med hendene over ulike typer gress?

Du føler kanskje en varsom ro spre seg i deg, og kan kjenne at pusten din blir litt dypere. Pust enda saktere. Kjenn at pusten bølger gjennom deg som bølgene på stranden. Bare stå og pust og kjenn at du lever.

Etter at du har gått opp en bakke, bli stående, kjenn at hjertet slår raskere og se på utsikten. Mens hjertet og pusten roer ned. Du får overblikk og ofte kommer det da også en plutselig innsikt om noe i ditt liv.

Når du går hjemover, har du ikke studert naturen, du har ikke trent, du har ikke bare gått deg en tur, du har ikke snakket, du har ikke tatt bilde og postet det. Du har opplevd en naturmeditasjon. Jeg håper at du hadde glede av den. Og av alle de kommende - gjennom hele året.

Teksten er også publisert som Wake Me Up Norway bloggpost, 13.06.21