Hvorfor getout?

Plutselig, den dagen, der jeg satt, ble jeg bevisst hva jeg skulle starte med og hvorfor!

Sommeren 2016 sa jeg opp en fast stilling i en seriøs offentlig etat med svært positiv rykte der jeg likte meg godt. Uten ny jobb å gå til, men med en liten sluttpakke, et gode utløst av nedbemanning. Hvorfor gjøre noe slikt?

Jeg hadde et ønske om å bidra med noe avgjørende for andre. Og gjerne styre min tid.

Jeg ville bruke min kompetanse, selvsagt, helst utvikle den! Men hvordan lage noe annet ut av en svært erfaren HR-utvikler i offentlig sektor med lang coaching kompetanse og en forkjærlighet for helhetstankegang om organisasjon og menneske?

Sommeren passerte. Uker gikk. Tankene løp løpsk. Hva hadde jeg gjort? Passe gal. Hjertet raste iblant og mange halvfabrikerte ideer ble forkastet.

En dag utpå høsten satt jeg ved en strand på en av Oslo øyene, skimte utover fjorden og tenkte ingen fokuserte tanke. 2016 bød på en varm sensommer og høst med mange solskinnsdager. Jeg hadde gått en del tenke-turer. Plutselig, den dagen, der jeg satt, ble jeg bevisst hva jeg skulle starte med og hvorfor! (Bloggen fortsetter under bildet.)

På mine turer i naturen rundt Oslo følte jeg meg inspirert og optimistisk. Jeg fikk fruktbare tanker, opprørte følelser roet seg og stemningen steg.

Alltid var det slik. Ufeilbarlig.

Ikke til å sammenligne med de mange disiplinerte arbeidsøkter ved skrivebordet.

Kroppen min elsker den uanstrengte bevegelsen, øyne skjønnheten i naturen, nesa den gode lukten av blomster, fuktig jord eller snø, ørene fuglesang, summende insekter, vindens sus i løv - eller også stillheten som bare et vinterlandskap byr på.

Jeg ble plutselig var at ulike sanseinntrykk resulterte i ulike uttrykk i mitt sinn. Panoramautsikt medfører gjerne mitt paraplyblikk over en utfordring, eller setter den i perspektiv. Nydelige detaljer i naturen får meg til å fokusere og glemme alt annet, spesielle stein på stranden til å assosiere. Skog omfavner meg trygt, jeg føler meg hjemme. Havet formidler frihet. En elv får meg til å skjønne at alt flyter. Ting er ikke så fastlåste som en stresset hjerne vil ha det til. Jeg blir jo alltid roligere, mer balansert og kreativ av å gå og være ute. Mest sannsynlig er jeg ikke alene om å oppleve slikt, tenkte jeg!

Jeg har alltid funnet det dypt tilfredsstillende å coache og se hvilken virkning min uforbeholdne oppmerksomhet, varme og velvilje, utviklende spørsmål, struktur og oppfølging hadde på mine medmennesker. Som coach har jeg fått mange positive tilbakemeldinger og føler at jeg virkelig bidra med noe verdifullt. Samtalene har alltid funnet sted på kontorer og møterom, selvsagt.

Selvsagt?

Naturens sanseinntrykk ville jo også forsterke den gode effekten av utviklende samtaler! Naturen kan være samarbeidspartner, inspirator og “kontoret” i ett! Hva er bedre enn naturens virkning, dens invitasjon til ettertanke og aksept kombinert med coachende spørsmål, en god lytter og ledsager?

Eureka! Jeg fant - jeg fant!

Så begynte jeg å undersøke. Og jammen finnes det masse dokumentasjon på naturens positive virkning på både kropp og sinn; på fysisk og psykisk helse, på hele mennesket! Internasjonal forskning bekrefter det gang på gang. Opphold i natur brukes faktisk som medisin på resept - i Japan. Og ikke minst: den gående bevegelsen virker positivt inn på hjernen; på tankevirksomheten, på kreativiteten… Mange filosofer og forfattere gjennom tidene har erfart virkningen av å gå i naturen. Kroppen, vår mentale tilstand, følelser og holdninger henger sammen og influerer hverandre.

Sjekk gjerne på min webside for dokumentasjon.

Jeg har alltid hatt glede av samtaler som skaper bevegelse og ønsket å bidra til menneskers mentale og fysiske utfoldelse, helse og balanse.

Med Genneper GetOut Coaching kan jeg gjøre nettopp det! Og samtidig skape rom for at vi kan huske og dyrke vår tilknytning til naturen …. vi er hjemme der.

Balanse - Bærekraft - Utvikling!

Let’s GetOut, talk ‘n’ GO !